Absolute Hunk

Jeg har, som nevnt tidligere, reist en god del i løpet av mine 26 år. Når jeg regner på det så har jeg faktisk oppholdt meg i ca. 7 av de siste 10 årene i utlandet. Og er det noe jeg aldri blir lei av , så er det nettopp å oppdage nye steder.

Det er noe befriende ved å ankomme et helt nytt sted for første gang. Kjenne luktene, hvordan menneskene oppfører seg og hvilkede lokale skikker og tradisjoner de har tatt vare på gjennom historiens gang.

Jeg er en person som av natur hater å sitte stille for lenge av gangen (med mindre jeg forelsker meg i en ny bok, da lever jeg ikke før jeg er ferdig). Så mens noen foretrekker å ligge på stranda eller kose seg på fine restauranter, så ender jeg alltid opp på rare steder med lokalbelfolkningen mens vi spiser ting jeg helst ikke vil vite navnet på. Som regel forstår ikke jeg hva de sier og de forstår meg om mulig enda mindre, men av en eller annen grunn har noen av mitt livs mest minneverdige samtaler foregått på denne måten.


Borneo var et av disse stedene som jeg husker veldig godt. Jeg dro dit med tre venner av meg og vi reiste rundt hele den nordlige delen som tilhører Malaysia. Først med fly, så med gamle båter over brune elver, etterfulgt av noen skraphauger som knapt kan kalles busser, før vi endte opp på fine speedbåter over krystallklart vann. Borneo er nesten bare jungel og strender med noen store byer her og der.

Dette var det første stedet jeg noensinne var på der jeg ankom byer hvor de aldri hadde sett hvite, lyshårete menn før. Når man reiser inn i jungelen så forventer man å treffe på fattigdom og elendighet. Men de som bor der virket langt lykkeligere enn de som bodde i byene. Vi møtte mennesker med tatoveringer over hele kroppen og bodde sammen med en indianerstamme, som før hadde vært hodejegere, i tre dager. De lærte oss å skyte med blåserør og dykke i de trygge delene av elvene. Det vil si der krokodillene ikke nærmet seg. Jungelen er fantastisk. Plantene, lydene, dyrene og samspillet disse menneskene hadde med omgivelsene gav et innblikk i en verden jeg ikke lenger trodde fantes.


Byene, på den andre siden, var vel så eksotiske men ikke like fortryllende. De er skitne, lukter dårlig kloakk, de offentlige toalettene er kun hull i bakken og eksosen ligger som en dampsky hele døgnet. I tillegg er varmen og luftfuktigheten så stor at man er klam hele tiden. Prostitusjonen florerer og alt for mange lever i fattigdom. Ikke bare materialistisk, men også kulturellt. Med noen unntak der vi spiste gresshopper, besøkte gamle templer eller fantastiske hager, har jeg lite positivt å si om disse byene.

Men kysten derimot er et ferieparadis. Der tok vi dykkersertifikatet og oppholdt oss i ca. 8 dager. Vi dro på øyhopping og jeg forelsket meg i havbunnens farger og korallrevenes dyreliv. Mesteparten av tiden gikk med til soling, bading, bordtennis og spising. Det var konstant en hel haug med apekatter som forsøkte å stjele maten vår og mygg som gjorde oss sprø om kveldene. Men så fort man tar på seg dykkerutstyret og kommer seg under vann finnes det ikke en vakrere opplevelse på denne jord. Man svømmer i levende kunst.

Så om man har lyst til å oppleve jungelrikes pust, storbyenes rå virkelighet og småøyenes paradis, er Borneo et godt sted å starte...¨