Absolute Hunk

Kan utroskap på noen måte forsvares?

Personlig mener jeg utroskap er noe av det mest ødeleggende et menneske kan gjøre i et forhold. Det værste er mishandling, men utroskap har en god annenplass.

Hovedproblemet er jo at man stoler på den man er sammen med, man gir en tillit som er umulig å få tilbake når den først har blitt misbrukt. Ikke bare ødelegges det forholdet man er i da, men det kan også gjøre det vanskeligere å stole på folk i fremtiden, og slik lage dype arr i personens liv.

Når man har fått den tilliten sann kjærlighet innebærer, så burde man holde seg for god til å la seg friste.

Slik jeg ser det er den værste formen for utroskap når man innleder et følelsesmessig forhold til en annen person. Uavhengig om det blir direkte fysisk eller ikke. Når man lar seg selv utvikle dype følelser over tid for en annen enn partneren.

Jeg har selv vært i et dødt forhold en stund og vet at fristelsene kommer. Det er lett å få dårlig selvtillit eller bare ønske seg en variasjon fra en ellers grå hverdag. Det er ingenting galt i disse følelsene. Det som er galt er å ikke snakke med partneren om problemene dere har. Det  å gå bak ryggen på en man er glad i er utilgivelig.

Kanskje, bare kanskje, kunne jeg ha tilgitt en blemmers på byen. Hvis forholdet er dårlig, vår familiesituasjon eller andre grunner gjør at jeg fortsatt har lyst til å kjempe for å få det til. Da kanskje, men bare forutsett at vi snakket åpent om det og at personen som gjør tabben kommer direkte til meg og forteller alt.